Roactemra.no

Sikkerhet ved behandling med RoACTEMRA^® er dokumentert i det mest omfattende kliniske fase III studieprogram som er gjort for et biologisk legemiddel ved RA (1-7).

Over 4200 pasienter har inngått i de kliniske registreringsstudiene for RoACTEMRA (8-12). Bivirkningene som er angitt i tabell 1 er basert på sikkerhetsdata fra disse (13). I to åpne forlengelsesstudier fikk ytterligere 2 562 pasienter RoACTEMRA med eller uten DMARD.
De hyppigst rapporterte bivirkningene var øvre luftveisinfeksjon, nasofaryngitt, hodepine, hypertensjon og forhøyet ALAT (13). 

Tabell 1. Bivirkninger hos RA-pasienter som fikk RoACTEMRA som monoterapi eller i kombinasjon med metotreksat eller andre DMARD

Organklassesystem	Svært vanlige (> 1/10)	Vanlige  (> 1/100 til < 1/10)	Mindre vanlige  (> 1/1000 til < 1/100)
Infeksiøse og parasittære sykdommer	Øvre luftveisinfeksjoner	Cellulitt, Pneumoni, Oral herpes simplex, Herpes zoster	Divertikulitt
Gastrointestinale sykdommer		Munnulcerasjon, Gastritt	Stomatitt
Hud- og underhudssykdommer		Utslett, Pruritus	Urtikaria
Nevrologiske sykdommer		Hodepine, Svimmelhet
Undersøkelser		Forhøyede hepatiske transaminaser	Forhøyet total bilirubin
Karsykdommer		Hypertensjon
Sykdommer i blod og lymfatiske organer		Leukopeni, Nøytropeni
Stoffskifte- og ernæringssykdommer		Hyperkolesterolemi	Hypertriglyseridemi
Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet			Hypersensitivitets-reaksjoner
Øyesykdommer		Konjunktivitt

Alvorlige infeksjoner/100 pasientår (13) 

RoACTEMRA + DMARD	Placebo + DMARD	RoACTEMRA	Metotreksat
5,3	3,9	3,6	1,5

Rapporterte alvorlige infeksjoner inkluderte pneumoni, cellulitt, herpes zoster, gastroenteritt, divertikulitt, sepsis og bakteriell artritt. Det har vært enkelte tilfeller av opportunistiske infeksjoner.

Som anbefalt for annen biologisk behandling ved RA, bør pasienter screenes for latent tuberkulose (TB) før behandling med RoACTEMRA startes. Pasienter med latent TB bør behandles med standard antimykobakteriell terapi før RoACTEMRA initieres.

Infusjonsrelaterte reaksjoner (13)

Infusjonsrelaterte reaksjoner (< 24 timer etter avsluttet infusjon) forekom hos  6,9 % i gruppen som fikk RoACTEMRA og hos 5,1 % i placebogruppen, oftest hodepine og hudreaksjoner (utslett, urtikaria). Disse hendelsene begrenset ikke behandlingen. Klinisk signifikant hypersensitivitets-reaksjon som nødvendiggjorde behandlingsstans ble rapportert i 0,3 %.

Hematologiske forandringer (13)

Nøytropeni < 1 x 10⁹/l oppstod hos 3,4 % av pasientene som fikk RoACTEMRA mot < 0,1 % i placebogruppen. Reduksjon til < 0,5 x 10⁹/l ble rapportert i 0,3 %. Det var ikke statistisk sammenheng mellom nøytropeni og opptreden av alvorlige infeksjoner i studiene. Trombocytopeni < 100 x 10³/µl oppstod hos 1,7 % av pasientene som fikk RoACTEMRA mot < 1 % i placebogruppen. Det ble ikke rapportert blødninger i disse tilfellene. Nøytrofile granulocytter og trombocytter bør monitoreres 4 til 8 uker etter behandlingsstart og deretter i henhold til standard klinisk praksis.

Økning av hepatiske transaminaser (13)

Forbigående forhøyelse av ALAT/ASAT kan sees ved bruk av RoACTEMRA. Tabell 2 viser forekomst av transaminasestigning i kontrollerte kliniske studier.

Tabell 2. Forekomst av transaminasestigning.

ULN = øvre normalverdi	RoACTEMRA	RoACTEMRA + DMARD	Metotreksat	DMARD
> 3 x ULN (%)	2,1	6,5	4,9	1,5
> 5 x ULN (%)	0,7	1,4

ALAT og ASAT bør måles hver 4. til 8. uke i de første 6 månedene av behandlingen, og deretter hver 12. uke. Ved ALAT eller ASAT forhøyelser > 3 – 5 x ULN, som er bekreftet med gjentatt prøve, bør behandling med RoACTEMRA avbrytes. Når ALAT/ASAT er falt til < 3 x ULN kan behandlingen med RoACTEMRA gjenopptas.

Lipidverdier (13)

Økning i lipidverdier forekommer hos pasienter behandlet med RoACTEMRA. Hos flertallet av pasientene var det ikke tegn til økt aterogenese, og pasienter med økt totalkolesterol responderte på behandling med lipidsenkende legemidler. Måling av lipidverdier bør gjøres 4 til 8 uker etter behandlingsstart. Pasienter bør evt. behandles for hyperlipidemi i henhold til vanlige kliniske retningslinjer.

Se videoforelesning fra RoACTEMRA sitt lanseringsmøte:

Revmatoid artritt og lipider ved Overlege dr.med. Anne Grethe Semb, Kardiolog

Du må ha passord og innlogging for å se forelesningen, registrer deg her
(Se i menyen til høyre på RA-portalen)

   

Vaksinasjon (13)

Levende og svekkede levende vaksiner bør på det nåværende tidspunkt ikke gis samtidig med RoACTEMRA, da klinisk sikkerhet ikke er fastslått.

Kontraindikasjoner (13)

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor ett eller flere av hjelpestoffene.

Aktive, alvorlige infeksjoner (13) 

Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

Ekspresjon av hepatiske CYP450-enzymer hemmes av cytokiner, for eksempel IL-6. Ekspresjon av CYP450 kan derfor reverseres når behandling med RoACTEMRA iverksettes. Ved oppstart eller seponering av behandling med RoACTEMRA bør pasienter som tar legemidler som justeres individuelt, og som metaboliseres via CYP450, monitoreres. Doseendring kan bli nødvendig for å beholde terapeutisk effekt.

Graviditet og amming (13)

En dyrestudie har vist økt risiko for spontanabort/fosterdød ved høy dose. Kvinner i fertil alder må bruke effektiv prevensjon under, og opptil 6 måneder etter, behandlingen. RoACTEMRA bør ikke brukes under graviditet, hvis ikke strengt nødvendig. Det er ukjent hvorvidt RoACTEMRA skilles ut i morsmelk. Ved spørsmål om hvorvidt amming skal avbrytes eller fortsette, eller om behandling med RoACTEMRA skal avbrytes eller fortsette, bør nytten av amming for barnet vurderes mot nytten av behandling med RoACTEMRA for kvinnen. 

For mer utfyllende opplysninger henvises til RoACTEMRA SPC. 

Ref.

1. RoACTEMRA on emea.europa.eu
2. http://www.emea.europa.eu/humandocs/PDFs/EPAR/Enbrel/014600en6.pdf, 
3. http://www.emea.europa.eu/humandocs/PDFs/EPAR/humira/400803en6.pdf
4. http://www.emea.europa.eu/humandocs/PDFs/EPAR/Remicade/190199en6.pdf,
5. http://www.emea.europa.eu/humandocs/PDFs/EPAR/orencia/H-701-en6.pdf
6. http://www.emea.europa.eu/humandocs/PDFs/EPAR/kineret/012002en6.pdf,
7. http://www.emea.europa.eu/humandocs/PDFs/EPAR/Mabthera/025998en6.pdf
8. Jones G. Ann Rheum Dis 2009;doi:10.1136/ard.2008.105197
9. Smolen J. Lancet 2008;371:987–97
10. Genovese M. Arthritis Rheum 2008;58:2968–80
11. Emery P. Ann Rheum Dis 2008;67;1516-23
12. Kremer JM. Am Coll Rheumatol Ann Meeting 2008, Abstr L14
13. RoACTEMRA SPC